Becca's; Tanker, meninger, følelser, inspirasjon, minner.
lørdag, april 04, 2009
"insomniac olympics"
4. APRIL 2009
I går kveld så var jeg ute med Fride til kl. 23.45 ca. Vi var rundt på nordstrand og tok litt bilder og gikk rundt og snakket om forskjellige ting. Vi var mest rundt kirke gården og tok en del bilder og imiterte de folka fra "Åndenes Makt".
Jeg frøys så utrolig på hendene mine, siden jeg tok en del bilder og filma litt.
Jeg er kjempe glad for at jeg gikk ut i går kveld. Bare for å være med en venn jeg trives så utrolig mye med. Vi gjorde noe som vi begge liker å gjøre. Å ta bilder, drive med fotografi. Vi snakka om filosofiske ting, ting som jeg tenker på hver eneste dag som egentlig er ikke så korselig å tenke på. Jeg får rett og slett en ekkel stor klump inni meg som jeg ikke klarer å beskrive. Tanken på det som kommer til å skje etter livet. Tanken bare på alle de årene vi kommer til å være død. Hva kommer til å skje? Er det et poeng med liv?



Becca
15, år gammel engelsk/norsk tenårings jente, som lider av dysleksi.
JA:Musikk, Venner, Fotografi, Kaffe & Te,Shopping,Piercinger & Tattoo, Mote, Japansk Kunst, Engalnd, Akustisk Gitar, Godis, Cam, Festivaler, Kunst, Konserter, Fest.
NEI:Negative Folk, Folk som stjeler & lyver, Lite batteri på iPod/Mobil/PC, Dop/Røyk/Snus, Fjortisser, Nåler, Snø
fler bilder kommer...
Click?
Myspace
Click?
Flickr
Click?
Stickam
lørdag, april 04, 2009
"insomniac olympics"
4. APRIL 2009
I går kveld så var jeg ute med Fride til kl. 23.45 ca. Vi var rundt på nordstrand og tok litt bilder og gikk rundt og snakket om forskjellige ting. Vi var mest rundt kirke gården og tok en del bilder og imiterte de folka fra "Åndenes Makt".
Jeg frøys så utrolig på hendene mine, siden jeg tok en del bilder og filma litt.
Jeg er kjempe glad for at jeg gikk ut i går kveld. Bare for å være med en venn jeg trives så utrolig mye med. Vi gjorde noe som vi begge liker å gjøre. Å ta bilder, drive med fotografi. Vi snakka om filosofiske ting, ting som jeg tenker på hver eneste dag som egentlig er ikke så korselig å tenke på. Jeg får rett og slett en ekkel stor klump inni meg som jeg ikke klarer å beskrive. Tanken på det som kommer til å skje etter livet. Tanken bare på alle de årene vi kommer til å være død. Hva kommer til å skje? Er det et poeng med liv?


